Etikk handler om rett og galt, den sier noe om hvordan en person behandler-, og samhandler med andre. Ordet etikk, kommer fra klassisk gresk, ethikos, som opprinnelig betyr, det som har å gjøre med god karakter, sedelighet, dannelse og gode vaner. Mens på gresk, tar ordet ethos for seg gode vaner, dannelse og karakter. Ut ifra dette handler etikk nettopp om god eller rett karakter, gode vaner, dannelse og sunn kultur. Dermed kan man si at etikk tar for seg hva som er riktig og rett for individer, samtidig som det er kvaliteter og egenskaper et menneske innehar. Det innebefatter at man handler rett i gitte situasjoner, og hvordan man reflekterer over etiske problemstillinger. Etiske teorier, pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og diskursetikk, legger ulik vekt på hvilke hensyn som skal tas under etisk riktige handlinger. De kan anvendes når man finner ut av hva som er viktigst i en situasjon. Skal det tas hensyn til konsekvenser eller plikter av våre handlinger, eller kvaliteter ved den som handler? Disse teoriene utfyller hverandre og kan hjelpe til med problematikken mellom teori og praksis (Olsen og Syse, 2013).
Ordet, moral, kommer fra latin og har opprinnelig mye av den samme betydning som ethos, god kultur, og gode vaner. Moral «forstås som vår individuelle oppfatning av hva som er rett og galt» (…) «når vi vurderer om noe er moralsk riktig, satt opp mot våre moralske verdier, normer og oppfatninger» (Olsen og Syse, 2013, s. 219). Både etikk og moral tar for seg, gode vaner, og sunn eller god kultur. Begge ordene, etikk og moral blir brukt mye om hverandre, i motsetning til filosofiens skille, hvor etikk blir «forstått som refleksjon over «moral»», mens moral blir forstått som hvordan vi faktisk praktiserer (Vetlesen, 2007, s. 9). Olsen og Syse (2013), skriver at etikk tar for seg «mest om refleksjon og begrunnelser, mens moral i større grad handler om praksis, holdninger og meninger» (s. 19). Med andre ord er etikk det studiet som kan si noe om moralske spørsmål ved hjelp av systematisk tenkning.
Ved å ta utgangspunkt i etisk refleksjon begrunnes det for valg som tas av individer, grupper eller bedrifter. Deretter skal etikk handle om systematisk refleksjon over gode praksiser i ulike virksomheter. For å ta gode «velbegrunnede beslutninger» er nettopp arbeid med etikk viktig. Filosofen Aristoteles er inne på at etikk er praktisk, og ikke bare teori. Etikken handler ofte om komplekse problemer som krever skjønn, med skjønn menes en etisk vurdering, som man tar etter en etisk refleksjon (forelesningsnotater høst 2019).
For Aristoteles er moralsk dyd (kvalitet) en virkning av gode vaner. Disse vanene kommer fra flere steder, bl. a. fra gode forbilder, godt innøvde væremåter, god kultur rundt en og bevisst opplæring. Videre mente Aristoteles at dydene blir til virkelighet ved å praktisere gode vaner kontinuerlig, på både et individ- og et samfunns nivå blir moralske kvaliteter til virkelighet. Det er avgjørende med oppriktighet i næringslivet, at man klarer en grad av etterlevelse. Dermed er det viktig med overensstemmelse mellom det man sier og praksis (Olsen og Syse, 2013).
For filosofen Kant er etikk en forpliktelse mot en selv. Når man handler etisk riktig følger man sin egen lov, og handler dermed autonomt. Autonomi handler om å styre seg selv. Mennesket er autonomt, mao. selvlovgivende, og har en fornuftsevne som gjør det til et myndig vesen. Ifølge Kant vil motivasjonen spille en stor rolle på hvorfor man handler akkurat slik man gjør (Vetlesen, 2007). Videre sier han at etikk har en verdi i seg selv. Med det kategoriske imperativ la han vekt på at ved enhver handling foreligger det en handlingsregel, «maksimen». For Kant var det viktig med allmenn lov, altså at loven gjelder alle (Olsen og Syse, 2013).
I et samfunn er man avhengig av tillit og gjensidig respekt, derav at lover og regler overholdes. Etikken er et fundament som man kan stå på, med grunnleggende regler og væremåter som det bygges videre på. Etisk refleksjon vil si å overveie de ulike etiske sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativer av en sak (Olsen og Syse, 2013).
Etikken bør være integrert i virksomhetene, de er avhengige av tillit, lojale kunder og et godt omdømme. Problemstillinger som miljø, arbeidsforhold, markedsføring og lovlydighet, er ofte avgjørende for den økonomiske opplevelsen. Etikk handler i like stor grad om vårt selvbilde, personlighet og identitet. Å ha en god etikk er viktig for å forhindre ødeleggende skandaler, som nettopp fører til mistillit og dårlig omdømme. For å forebygge slikt, er det essensielt med en sterk etisk bevissthet og åpenhet. Nettopp derfor bør etisk refleksjon og handling innlemmes i en virksomhet (Olsen og Syse, 2013).
Brytting er inne på moralsk kompetanse, som er ens evne «til å håndtere moralske situasjoner som krever gjennomtenkning og handling» (Olsen og Syse, 2013, s. 181). Videre er et av handlingselementene refleksjon, for å kunne gjøre gode etiske refleksjoner, må man unngå etisk blindhet. Etter refleksjon over observasjonen, må neste trinn være en handling (ibid).
For å behandle etiske utfordringer, kan etiske refleksjonsmodeller brukes, de sammenfatter sider ved god etisk prosess. F. eks. kan modellen ha fire hoved trinn som består av; hva slags forforståelse en har om det etiske dilemmaet, analyse av situasjonen, handlingsalternativer og handling. Et annet redskap er navigasjonshjulet, her vurderes hvilken beslutning som tas, og hva som vektlegges. Man stiller seg grunnleggende spørsmål igjennom etisk refleksjon, og kommer frem til en etisk vurdering. Hjulet er en bevegelse mellom etikk, moral, juss, økonomi, identitet og omdømme. Den kan hjelpe til med å formulere spørsmål som er sentrale i en etisk refleksjonsprosess. Man stiller seg spørsmål om det lar seg begrunne (etikk), er det riktig (moral), lønner det seg økonomisk, er det juridisk lovlig? Dette redskapet hjelper til med å gjøre den etiske refleksjonen mer praktisk relevant (Olsen og Syse, 2013).
Litteraturliste
Forelesningsnotater høst 2019
Olsen og Syse. (2013) Næringslivsetikk og samfunnsansvar. Fagbokforlaget
Vetlesen. (2007) Hva er etikk? Universitetsforlaget